Samtale med Babe 19/11/24

Du kom til meg i drømme i natt, og nå har du et budskap til meg. Og til andre der ute som sørger over noen de har vært glade i.

Hva vil du si, hva må jeg vite?

Du kan fortsette å klandre deg selv, og piske deg selv for det som skjedde.

For at du ikke var der til siste stund.

Eller du kan være glad og takknemlig for de årene vi hadde sammen. Det var ikke det siste øyeblikket som var avgjørende, men heller alt vi delte sammen gjennom alle årene. Skiturer på Venabygdsfjellet, kosestunder i lyngen, rulle rundt i snøen, sove i Kirkestuen. Jeg og Honey er så glade for at du kom inn i livene våre og at vi fikk oppleve så mye med deg.

Vi elsker deg så høyt, du ga oss så mye kjærlighet. Du satte oss først. Du passet på oss, stelte oss, ga oss god mat. Før deg hadde vi bare spist sånn kjedelig mat og livet var stort sett det samme. Du har så god energi, du er full av liv, gøy og glede. Du er ikke en kjedelig voksen.

Du henta oss da vi stod alene i hundegården i Trolldalen, du henta oss og tok med oss hjem. Tok oss med på tur. Vi er evige takknemlige for alt du gjorde for oss, og forstår ikke hvorfor du ikke kan se det selv. At istedenfor å være glad for det som var, skal du piske deg selv. Det forstår vi oss ikke på. Hvorfor dere mennesker er så harde mot dere selv. Jeg hadde det fint med deg – vi hadde det fint.

Du passet på meg.
Du så meg.

Du passet EKSTRA godt på meg. Jeg så at du så meg. Takk. Jeg kunne ikke ha fått et bedre liv enn med deg. Jeg er så takknemlig, og det bør du også være.

Jeg er det, og samtidig forstår jeg ikke at jeg aldri får se deg igjen. Det er akkurat som at det er et sjokk for kroppen, for systemet. Et stort sjokk for meg. At du, fra en dag til en annen, skulle gå bort.

Jeg forstår at du savner min fysiske form, og samtidig er jeg her, hele tiden, overalt, rundt. Jeg er på samme tid, samtidig.

Det vet jeg ikke om jeg forstår. Eller, en dypere del av meg forstår det. Men en annen del forstår det ikke.

Du trenger ikke å forstå det, bare aksepter det.

Jeg er bekymret for Honey.

Hvorfor det? Dere er sammen nå, dere skal være sammen en stund til, til tiden er inne. Prøv å ikke tenke så mye, bare nyt tiden som er nå.

Og nå mens vi snakker, blir jeg distrahert av en person som jeg har valgt å avslutte en relasjon med fordi den ikke var bra for meg. Har du noe å si til det jeg har gjort, har jeg gjort noe dumt, burde jeg ha gjort det på en annen måte?

Hard... du er hard og streng mot denne personen. Husk at vi alle er ett. Det du gjør mot hen, gjør du mot deg selv.

Hvordan kan jeg møte situasjonen og personen med kjærlighet neste gang?

Si det som det er. At du trenger en pause og avstand. Det er lov. Det er lov å ikke ivareta alle andre hele tiden, og heller ta vare på deg selv. Men gjør det på en vennlig kjærlig måte. Sunne, kjærlige grenser. Ikke vær så hard og streng. Det var det Pål-Esben forsøkte å fortelle deg i drømme her om dagen.

Takk, jeg skal forsøke å vise vennlig kjærlighet til vedkommende selv om hen sa noe som var veldig sårende.

Igjen, vi gjør det mot andre som vi gjør mot oss selv. Hen ønsket å såre seg selv fordi hen var såret. Hen ønkset å være slem mot selv selv. Det er ikke ditt ansvar å bære. Og ikke ta det personlig. Det handler mindre om deg enn du tror.

La det gå. La det gå og konsentrer deg om her og nå.

Det er snø ute. Det er tidlig om morgenen. Jeg sitter foran peisen med kaffe. Det har snødd ute. Honey ligger i hundegården. Og vi har en samtale med deg, kjære Babe. Vakre, hvite, kjære Babe. Som brølte og snakket. Som sntakk snuten mellom bena da vi skulle på tur. Og så låste jeg hodet ditt fast der, sånn at du ikke slapp løs.

Du er en vakker, magisk hvit hund. Noen sa nylig at hvite dyr er Guddommelige, og noen vi bør ha respekt for. Du var et slikt guddommelig vesen. Med en helt spesiell energi. God, omfavnende, kjærlig, inkluderende. Du var morsom, tullete, rampete. Jeg elsket deg, og elsker deg så høyt. Og det vil jeg alltid gjøre.

Jeg kommer til å elske deg for alltid også, Erika. Og jeg er med deg, over alt. På samme tid og sted, samtidig. Jeg er med deg til Opaker, til Chile når tiden er inne for å dra dit. Jeg og teamet er rundt deg, og når jeg sier det, viser du et team med engler og hjelpere. Der er jeg, og der er Jon.

Vi hjelper deg på din sjels vei. Forsøk å overgi deg mer. Overgi deg til oss. Vi leder veien. Stol på oss. Lytt. Vær. Du kan senke tempoet. Du kan chille. Du kan hvile. Du er god. Du er god. Mer enn GOD. Du er. Vi elsker deg deg, nå og for alltid.

TAKK <3